Teksten under er tilpasset kommuner som skal stille krav. Foretak kan gå rett til fanen «krav» og vil finne nødvendig opplæring der.
Interkommunale selskap og private vann- og avløpsselskap kan også melde seg inn, men kan ikke anvende produktet til å stille krav til andre enn sine egne utbygginger. Det vil si at krav i Vannstandard kan anvendes i oppdrag gjennomført av selskapets egne ansatte og til avtaleinngåelse med foretak som gjennomfører oppdrag på vegne av selskapet. Det anbefales at selskap tar direkte kontakt med Norsk Vann for veiledning.
Før Vannstandard kan brukes til å stille krav til utbygging og drift av vann- og avløpsanlegg, må kommunen sikre seg denne muligheten gjennom hjemmel eller avtale. Vannstandard gjelder både hovedledninger, mindre avløpsrenseanlegg, fett- og oljeutskillere. Ved å bli medlem får du hele innholdet. Det er ikke mulig å være medlem i bare deler av produktet. For kommunen anbefales det at en avgrenset, tverrfaglig gruppe får ansvar for en prosess i kommunen om implementering av Vannstandard. Gruppa bør bestå av deltagere fra arealplan, byggesak, utslippsmyndighet og ledningseier.
Dette må gjøres før bruk av Vannstandard:
- Meld kommunen inn i Vannstandard
- Forankre Vannstandard i egen kommune
- (Eventuelt vurdere om det er behov for lokale krav)
Når Vannstandard er forankret og i bruk, er det likevel viktig at det alltid blir gjort individuelle vurderinger fra sak til sak. Passer alle krav i Vannstandard for nettopp dette oppdraget?
Med jevne mellomrom gjennomfører Norsk Vann webinarer og annen opplæring. Hold deg oppdatert over dette ved å velge fanen «nyheter».
1. Meld inn kommunen
Dette gjøres ved å benytte digitalt innmeldingsskjema på hjemmesiden.
2. Hvordan forankre?
Utover minimumskravene som fremgår av lov og forskrift, må kommunen sikre seg et grunnlag som gir kommunen rett til å stille krav til vann- og avløpsanlegg. Grunnlaget fremskaffes gjennom kommuneplanbestemmelser og avtalevilkår, som må på plass for å få kravene i Vannstandard til å gjelde i den enkelte kommune. Slik gjør du det:
Etablering av hovedledninger
- For anlegg som bygges på oppdrag av andre enn kommunen selv (private foretak/utbyggere): Kommunen må vedta en bestemmelse til kommuneplanens arealdel om at Vannstandard gjelder for opparbeidelsesplikten. Se pbl § 11-9 nr. 3 og forslag til kommuneplanbestemmelse nedenfor.
- For anlegg som bygges av foretak på oppdrag av kommunen selv: Vis til Vannstandard i konkurransegrunnlaget som benyttes i
anskaffelsesprosessen. - For anlegg som bygges av kommunens egne ansatte: Ingen tiltak nødvendig. Kravene kan tas i bruk så snart kommunen er blitt medlem.
Forslag til kommuneplanbestemmelse
Vannstandard utgitt av Norsk Vann, gjeldende på tidspunkt for søknad om ramme- eller ettrinnstillatelse, skal legges til grunn for opparbeidelse av vann- og avløpsløsninger.
Kommunen kan gjøre unntak fra krav i Vannstandard ved behandling av søknad om byggetillatelse.
Manglende forankring
En del kommuner stiller krav til private foretak (utbyggere) som skal bygge hovedledninger som kommunen senere skal overta, uten nødvendig forankring i kommuneplan. Se plan- og bygningsloven (pbl) § 18-1 annet ledd jf. pbl § 11-9 nr. 3. Den manglende forankringen er noe mange kommuner ikke er klar over, og kan være opphav til feil i saksbehandlingen, tiltak som er unødvendig kostnadskrevende og samarbeidsproblemer.
Vannstandard vil hjelpe kommunen med å stille riktige krav til de riktige personene, basert på:
- Om kommunen har vedtatt særskilt bestemmelse i kommuneplanen om at Vannstandard gjelder
- Hvem som er oppdragsgiver for arbeidet (kommune eller privat utbygger)
Klare rammer for hvilke krav som kan stilles til andre enn kommunen selv
Uten kommuneplanbestemmelser er det kun krav til dimensjoner på hovedledninger som kan stilles jf. pbl § 18-1 første ledd bokstav b og c.
I Pbl § 18-1 annet ledd gis kommunen mulighet til å stille ytterligere krav til utbyggere, ved hjelp av kommuneplanbestemmelser jf. pbl § 11-9 nr. 3. Kommunen kan stille krav om utførelsen av arbeid med hovedledninger og de kan sette krav til løsninger og produktvalg, så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. Kravene må utelukkende ligge innenfor de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det er således ikke fritt frem for å stille alle krav kommunen måtte ønske, når utbyggere skal etablere hovedledninger.
Når kommunen bygger hovedledninger selv, har de større muligheter til å gå lenger enn minimumskravene i lov og forskrift tilsier, så lenge de holder seg innenfor «nødvendige kostnader» i selvkostbestemmelsen i forurensningsforskriften § 16-1 første ledd.
Hvorfor kan ikke kommunen kreve det de selv ønsker, når de er eiere?
Gjennom plan- og bygningsloven (pbl) er det altså plikt til å etablere hovedledninger. Det er også en plikt for kommunen til å overta vann- og avløpsanleggene så fort utbyggere har ferdigstilt anleggene og de er godkjente. Det kan være fristende for kommunen som ledningseier å ønske seg at den fritt kan stille strenge krav til utbyggingen, siden kommunen uansett skal overta ledningene om kort tid.
Sett fra utbyggers side kan det oppleves som urettferdig eller urimelig at det kreves tiltak som fordyrer et utbyggingsprosjekt.
Lovgiver har fastsatt helt konkrete krav om dimensjoner på rør ved etablering av hovedledninger. Disse kravene er direkte hjemlet i pbl. Utover dette åpner lovgiver for at kommunen gjennom kommuneplanbestemmelser kan stille ytterligere krav, innenfor gjeldende bestemmelser (pbl sine bestemmelser). Når kommunen stiller slike krav, utøver kommunen myndighet. Når en oppgave spesifikt er regulert på denne måten, betyr det samtidig at eier-rettighetene er innskrenket og at kommunen ikke kan stille strengere krav i kraft av sitt eierskap.
Når pbl åpner for å stille enkelte nødvendige krav, som går lengre enn kravene direkte hjemlet i pbl, men fortsatt innenfor gjeldende bestemmelser (innenfor pbl) er det fordi slike krav er viktige for å sikre at det nye ledningsnettet etableres på en slik måte at det kan knyttes på og fungere sammen med kommunens eksisterende ledningsnett. I tillegg at det tilpasses kommunens drifts- og vedlikeholdsarbeid.
Noen eksempler som kan være til hjelp:
- Kommunen som ledningseier kan ikke stille strengere krav til hovedledningen som bygges av utbyggere, enn krav som er innenfor plan- og bygningslovgivningen.
- Kommunen som ledningseier kan ikke stille strengere krav til kompetanse enn det som kan utledes av pbl`s særskilte krav til kompetanse, når hovedledning bygges av private.
- Selve tilknytningspunktet der en privat og en offentlig ledning kobles sammen er ikke særskilt regulert i pbl. For å knytte den private ledningen til kommunens hovedledning, må den private gjøre fysisk arbeid på kommunens eiendom. Norsk Vann mener derfor kommunen kan sette nødvendige og rimelige krav, selv om dette medfører at kravene går utover det som er regulert i plan- og bygningslovgivningen. Eksempelvis kan kommunen sette krav om kompetanse som ledningseier. Det presiseres at dette siste kulepunkter kun gjelder for selve tilknytningspunktet.
Mer om samspillet mellom politikk, juss og kommunens ulike roller
- Kommunen kan, med eierhatten på hodet, velge å benytte kommunebudsjettet til å bygge sine egne utbyggingsprosjekter til gullstandard (politikk).
- Kommunen kan, med eierhatten på hodet, velge å benytte selvkostmidlene til å etablere en nødvendig kvalitet på sine egne utbyggingsprosjekter (regulert i forurensningsloven, jf selvkostbestemmelsen i § 16-1).
- Når en utbygger ønsker å bygge ut et område som skal knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg kan kommunen, med myndighetshatten på, bruke de mulighetene plan- og bygningsloven gir, til å sørge for at den ønskede utbyggingen medfører tilfredsstillende kvalitet, og at utbyggingen ikke medfører unødvendige kostnader for kommunen:
- Utnytte alle muligheter til å ivareta vann og avløp i alle arealplaner, som
deretter følges opp i byggesakene - Opparbeidelsesplikt i kombinasjon med bestemmelse til kommuneplanens arealdel
- Fastsette rekkefølgebestemmelser til arealplaner og inngå utbyggingsavtaler
- Utnytte alle muligheter til å ivareta vann og avløp i alle arealplaner, som
Drift av hovedledninger
Vis til Vannstandard i konkurransegrunnlaget som benyttes i anskaffelsesprosessen.
Etablering av avløpsrenseanlegg
- Vis til vannstandarden som retningslinje for utarbeidelse av søknad om
utslippstillatelse. - Still krav om at avløpsrenseanlegg skal etableres i samsvar med Vannstandard i vilkår til utslippstillatelsen.
- Vannstandard gir også eksempler på ulike vilkår. Disse må vurderes i det enkelte sak og spesifiseres som vilkår i den enkelte utslippstillatelse.
Forankring
Kommunen kan avslå søknader som ikke er utarbeidet i samsvar med Vannstandard, jf. forurensningsforskriften § 12-5 annet ledd.
Kommunen kan også sette krav om at avløpsrenseanlegg utformes og driftes i samsvar med den til enhver tid gjeldende Vannstandard. Selve hjemmelen for å sette vilkår, finner vi i forurensningsloven § 16 (vilkår).
Veiledning
Utslipp av forurenset avløpsvann er i utgangspunktet forbudt, men det er mulig å søke om tillatelse med tilhørende, nødvendig dokumentasjon. Er vurderingene og dokumentasjonen god og det i tillegg er forsvarlig å øke forurensningen på det aktuelle stedet for utslippet, har kommunen anledning til å si ja til økt forurensning lokalt (gi utslippstillatelse). Den som søker om tillatelse til å forurense må sørge for tilstrekkelige undersøkelser og dokumentasjon i den enkelte sak. Vannstandard fungerer som en retningslinje for foretak som skal gjennomføre:
- nødvendige undersøkelser for å komme frem til den renseløsningen som passer best på et bestemt sted
- prosjektering og detaljbeskrivelse av den enkelte renseløsningen
Ved å følge standarden vet foretakene at søknaden tilfredsstiller dokumentasjon som kommunen trenger for å vurdere om det kan tillates økt forurensning. Det er viktig å være klar over at standarden kun tar for seg de helt typiske vurderingene som er et minimum i alle saker. Her må foretakene gjøre en selvstendig vurdering i den enkelte sak og supplere med det som er nødvendig av hensyn til lokale forhold.
Det er først gjennom utslippstillatelsen at kravene gjøres gjeldende, som et vilkår i utslippstillatelsen. Hjemmel for dette er forurensningsloven § 16, som gir forurensningsmyndigheten mulighet å stille vilkår for utslippstillatelsen. Vilkårshjemmelen går ikke grundig til verks med å utdype bruk av vilkår, men fastsetter eksempelvis at det kan settes vilkår om beskyttelses- og rensetiltak, eller at tillatelsen bare skal gjelde for en viss tid.
Bruk av vilkår må ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta. Formålet med forurensningsloven er å verne miljøet og redusere eksisterende forurensning, i tillegg til å sikre forsvarlig miljøkvalitet. Tillatelser som er betinget av at visse angitte vilkår oppfylles er et normalt virkemiddel i forvaltningen, særlig i saker der det søkes om noe som er forbudt for alle andre. Tanken er «fra det mer til det mindre», med andre ord at det er i borgers interesse å godta noen betingelser for å få rett til et større gode, som han ellers ikke ville ha fått.
Forurensningsforskriften er ikke særlig spesifikk om hvordan avløpsrenseanlegg skal prosjekteres, utformes, eller driftes. Det å sørge for at avløpsrenseanlegg er prosjektert, utført og driftet i samsvar med anerkjent metode i vannbransjen (Vannstandard) vil derfor kunne være rettesnor for behandling av utslippstillatelsen og fornuftige vilkår for utslippstillatelsen, som bidrar til å redusere forurensning i størst mulig grad.
Føringer og informasjon til prosjekterende foretak bør gis på kommunens hjemmeside og i veiledning til foretakene forøvrig.
Drift av avløpsrenseanlegg
Kommunen må sette vilkår om drift i den enkelte utslippstillatelse.
Forslag til vilkår i utslippstillatelsen
Avløpsrenseanlegget skal utformes og driftes i samsvar med den til enhver tid gjeldende Vannstandard.
3. Behov for lokale krav?
De fleste kommuner vil ikke ha behov for å avvike fra standarden på permanent basis. Det
kan være spesielle tilfeller lokalt, som gjør at det er behov for å vedta lokale bestemmelser.
Det er lagt ned mye tid og ressurser for å komme frem til standardiserte krav for hele landet. Vi oppfordrer alle kommuner til å være forsiktige med å lage sine egne, lokale krav. Det bør være en god grunn til at kommunen velger å avvike fra et krav som gjelder for resten av landet.
Det finnes likevel eksempler på at det er behov for å lage permanente, lokale tilpasninger. I slike tilfeller må kommunen sikre at de har hjemmel til å stille ønsket krav. Kravet vil bli lagt inn i Vannstandard av Norsk Vann og vil kun bli synlig for den enkelte kommune.
Bruk av lokale krav er en mulighet kun for hovedledninger.