Opplæring

Her finner du et webinar om Vannstandard. Webinaret handler både om produktet og hvordan du kan bruke det (24 minutter)

Ikke oppdatert
Va-norm og VA/miljø-blad er to velkjente produkter i vannbransjen. De har vært med oss en årrekke. Både kommuner og ulike foretak kjenner va-norm og VA/Miljø-blad godt og bruker begge produkter i hverdagen. Disse produktene er ikke oppdatert på mange år, er basert på et gammelt kunnskapsgrunnlag, og bruken av disse vil derfor kunne føre til alvorlige feil og mangler. Norsk Vann fraråder derfor kommunene å legge disse til grunn for etablering av fremtidige vann- og avløpsanlegg. Vannstandard er utviklet som en erstatning. Både VA-norm og VA/miljø-blad skal fases ut om ikke alt for lenge. 

Lite preg av nasjonal standard (hovedledninger)
I tillegg til et godt faglig og juridisk innhold, har Vannstandard fokus på å være en nasjonal standard, hvor antall lokale krav holdes på et minimum. Det er både en kvalitets- og effektivitetsgevinst ved å gjøre mest mulig likt hver gang. Va-norm har svært mange lokale krav, og bærer ikke preg av å være en nasjonal standard på samme måte.

Stille lovlige krav til utbyggere (hovedledninger)
Den gamle va-normen skiller ikke mellom krav til opparbeidelse av kommunens egne hovedledninger og krav til private aktører, som opparbeider hovedledninger som kommunen senere skal overta.

Dermed stiller en del kommuner krav det ikke er rom for å kreve i samsvar med plan- og bygningsloven. Det er nokså frie tøyler for å stille krav når kommunen selv etablerer hovedledninger, som eier av avløpsanlegg i egen regi. Derimot er det strenge føringer i plan- og bygningsloven for hva kommunen kan kreve som myndighet, når en privat aktør opparbeider hovedledninger, som kommunen senere skal overta. Det er viktig at kommunene holder seg innenfor rammene loven gir. 

Det å balansere hvilke krav som kan stilles til kommunens egne utbygginger, og hvilke krav som kan stilles til private aktører som opparbeider hovedledninger som kommunen senere skal overta, er en krevende øvelse for den enkelte kommune! Det krever balansering av juss og faglig vurderinger. Det trengs både juridisk kompetanse, faglig kompetanse og god tid for å få jobben gjort. Nettopp dette har vi brukt mye tid på gjennom arbeidet med Vannstandard. Bruk av Vannstandard er derfor enkelt for kommunen.

Så kan en kanskje lure på hvorfor ikke va-normen ivaretar det juridiske aspektet, ved å skille på 

• hvem som kan stille krav (myndighet vs. eier)
• hvordan krav kan stilles (hjemmel) 
• hvem kravene kan rettes til (kommunens egne oppdrag vs. utbygger som opparbeider hovedledninger som kommunen senere skal overta). 

Gammelt kunnskapsgrunnlag (hovedledning)
Som nevnt er va-normen og VA/Miljø-bladene gamle og vi har et helt annet kunnskapsgrunnlag nå, enn vi hadde da produktene ble utviklet.

I dag er vi kjent med at vi ikke kan stille krav til private aktører som opparbeider hovedledninger som kommunen senere skal overta, uten å ha en egen bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Det betyr at verken Va-norm eller Vannstandard kan anvendes til å stille krav til opparbeidelse av hovedledninger før en eventuell bestemmelse til kommuneplanen er på plass.

Vi er også kjent med at selv med en bestemmelse i kommuneplanens arealdel, er det en del krav vi ikke kan stille til private aktører som opparbeider hovedledninger. Vannstandard holder orden på hvilke krav som kan stilles til hhv. kommunens egne utbygginger og private aktører som opparbeider ledninger som kommunen senere skal overta. 

Kun en midlertidig løsning
Videre bruk av va-norm og VA/Miljø-blad er kun en midlertidig ordning, og den må i alle tilfeller ikke brukes til å stille krav til andre enn kommunens egne utbygginger, når hovedledninger skal opparbeides. 

Vannstandard har fokus på kvalitet, effektivitet, bærekraft og levetid

• Lik kvalitet uavhengig av valg av entreprenører, rådgivere og andre aktører
• God kvalitet fordi kravene er godt kvalitetssikret og vi gjør det samme mange ganger
• Tidsbesparende system for den som skal beskrive, bestille, regne på og gjennomføre arbeid
• Bærekraftige løsninger med lang levetid

Vannstandard gjør det enkelt for kommunene ved å holde orden på og sortere:

• hvilke kommuner som er medlemmer
• hvor de ulike kravene kommer fra (sentrale, standardiserte eller lokale)
• hvilke kommuner som ev. har lokale krav
• hvilke krav kommunen kan stille til privat aktør når kommunen ikke har bestemmelse til kommuneplanens arealdel som peker til Vannstandard (opparbeidelse av hovedledning)
• hvilke krav kommunen kan stille til privat aktør når kommunen har bestemmelse til kommuneplanens arealdel som peker til Vannstandard 
  (opparbeidelse av hovedledning)
• krav som kommunen aldri kan stille til andre enn egne utbygginger, uavhengig av bestemmelse til kommuneplanens arealdel (opparbeidelse av hovedledning)
• hvilke krav som kan stilles ifbm. behandling av utslippstillatelse (renseanlegg og oljeutskillere)

Sett deg inn i hvordan Vannstandard brukes, det faglige og juridiske innholdet.

Gå gjennom alle krav (faglig innhold) ved hjelp av denne listen
Listen gjelder bare for hovedledninger

Vi har spilt inn et webinar, som er nyttig både for å forstå produktet og for å få innsikt i hvordan produktet brukes (24 minutter).

Dette gjøres ved å benytte digitalt innmeldingsskjema på hjemmesiden.

Minimumskrav i lov og forskrift for alle vann- og avløpsløsninger gjelder uansett, herunder særskilte tekniske krav til utvendige vann- og avløpsanlegg i TEK-17.

Oversikten viser kun en kort og overordnet oversikt over hvilke muligheter som finnes for at kommunen lokalt kan påvirke etablering av nye vann- og avløpsanlegg, slik at den ønskede utbyggingen medfører tilfredsstillende kvalitet, og at utbyggingen ikke medfører unødvendige kostnader for kommunen. Følgende virkemiddel finnes i plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter:

• Arealformål (§ 11-7 og § 12-5)
• Hensynssoner (§ 11-8 og § 12-6)
• Generelle bestemmelser (§ 11-9 og § 12-7 – her er det flere muligheter)
• Rekkefølgekrav (§ 11-9 nr. 4) og utbyggingsavtaler (kap. 17)
• Bruk av opparbeidelsesplikten (§ 18-1) – kun hovedledninger

For alle kulepunkt over gjelder at kommunen er myndighet.

Som ledningseier kan kommunen bygge alle hovedledninger i eget regi ved å kjøpe seg tjenester eller ved bruk av kommunenes egne ansatte. Når kommunen etablerer selv:

• Kommunen kan, med eierhatten på hodet, velge å benytte kommunebudsjettet til å bygge sine egne utbyggingsprosjekter til gullstandard (politikk)
• Kommunen kan, med eierhatten på hodet, velge å benytte selvkostmidlene til å etablere en nødvendig kvalitet på sine egne utbyggingsprosjekter (regulert i forurensningsloven, jf selvkostbestemmelsen i § 16-1). Kostnadene dekkes gjennom refusjon fra private eller gjennom vann- og avløpsgebyret

Kommunen kan være både eier og myndighet.

Hva må gjøres i ulike situasjoner, for at Vannstandard skal gjelde i forbindelse med opparbeidelsesplikt

• Som eier. Hovedledninger som bygges av kommunens egne ansatte:
  Ingen tiltak er nødvendig. Alle krav til hovedledninger som er beskrevet i Vannstandard kan tas i bruk så snart kommunen er blitt medlem. Det er ikke krav til politisk vedtak før bruk
• Som eier. Hovedledninger som bygges av foretak på oppdrag av kommunen selv (eier):
  Vis til Vannstandard i konkurransegrunnlaget som benyttes i anskaffelsesprosessen.
  Alle krav til hovedledninger kan tas i bruk i konkurransegrunnlaget, så snart kommunen er blitt medlem.
  Det er ikke krav til politisk vedtak for å ta i bruk Vannstandard i avtaleinngåelse.
• Som myndighet: Hovedledninger som opparbeides på oppdrag av andre enn kommunen selv og som kommunen senere skal overta (pbl § 18-1):
  Kommunen må vedta en bestemmelse til kommuneplanens arealdel om at Vannstandard gjelder for opparbeidelsesplikten. Se pbl § 11-9 nr. 3 og forslag til kommuneplanbestemmelse nedenfor.

Her finner du en video (8 minutter) og et foredrag fra jus-konferansen 2024 (17 minutter), som forklarer hvordan kommunene kan komme i posisjon til å stille krav til hovedledninger.

Nedenfor finner du en illustrasjon som forklarer kommunens ulike roller og hvordan hovedledninger kan forankres, ved bruk av opparbeidelsesplikt.

Manglende forankring

En del kommuner stiller krav til private foretak (utbyggere) som har plikt til å opparbeide hovedledninger som kommunen senere skal overta, selv om kommunen ikke har særskilt forankring i kommuneplan. Se plan- og bygningsloven (pbl) § 18-1 annet ledd jf. pbl § 11-9 nr. 3. Den manglende forankringen er noe mange kommuner ikke er klar over, og kan være opphav til feil i saksbehandlingen, tiltak som er unødvendig kostnadskrevende og samarbeidsproblemer.

Vannstandard vil hjelpe kommunen med å stille riktige krav basert på:

• Egenerklæring fra kommunen: Er det vedtatt særskilt bestemmelse i kommuneplanen om at Vannstandard gjelder
• Hvem som er oppdragsgiver for arbeidet (kommune eller privat utbygger)

Klare rammer for hvilke krav som kan stilles til andre enn kommunen selv i forbindelse med opparbeidelsesplikten

Uten kommuneplanbestemmelser er det kun krav til at hovedledninger skal føres til og langs eller over tomta, og dimensjoner på hovedledninger som kan kan stilles særskilt i forbindelse med opparbeidelsesplikten jf. pbl § 18-1 første ledd bokstav b og c. Alle minimumskrav som er beskrevet i pbl, herunder TEK17 gjelder uansett.

I pbl § 18-1 annet ledd gis kommunen mulighet til å stille ytterligere krav til utbyggere, ved hjelp av kommuneplanbestemmelser jf. pbl § 11-9 nr. 3. Rammene for å stille strengere krav er:

• Gjelder bare ledninger i regulert strøk
• Gjelder for dimensjonsbegrensningene oppgitt i lovteksten, som er avløp og overvann 600 mm, vann 150 mm
• Kan stille mer detaljerte krav om
  • utførelsen av arbeidet 
  • til løsninger og produktvalg
  • så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold
• Innenfor gjeldende bestemmelser. Det vil si innenfor rammene som pbl gir

Les uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om muligheter og begrensninger for å stille krav ved bruk av opparbeidelsesplikten.

For å få lov til å stille strengere krav enn minimumskravene i pbl § 18-1 ovenfor private utbyggere ved bruk av opparbeidelsesplikt, må kommunen vedta en egen bestemmelse til kommuneplanen. Altså en peker mellom bestemmelsen til kommuneplanen og Vannstandard. 

Det er således ikke fritt frem for å stille alle krav kommunen måtte ønske, når utbyggere er forpliktet til å opparbeide hovedledninger.

Når kommunen bygger hovedledninger selv, har de større muligheter til å gå lenger enn minimumskravene i lov og forskrift tilsier, så lenge de holder seg innenfor «nødvendige kostnader» i selvkostbestemmelsen i forurensningsforskriften § 16-1 første ledd.

Hvorfor kan ikke kommunen kreve det de selv ønsker, når de er eiere?

Utbyggeren får en plikt gjennom pbl § 18-1 til å etablere hovedledninger. Det er også en plikt for kommunen til å overta vann- og avløpsanleggene så fort utbyggere har ferdigstilt anleggene og de er godkjente. Det kan være fristende for kommunen som ledningseier å ønske seg at den fritt kan stille strenge krav til utbyggingen, siden kommunen uansett skal overta ledningene om kort tid.

Sett fra utbyggers side kan det oppleves som urettferdig eller urimelig at det kreves tiltak som fordyrer et utbyggingsprosjekt.

Lovgiver har fastsatt helt konkrete krav om at hovedledningene skal føre til og langs eller over tomta og dimensjoner. Disse kravene er direkte hjemlet i pbl. Utover dette åpner lovgiver for at kommunen gjennom kommuneplanbestemmelser kan stille ytterligere krav, innenfor gjeldende bestemmelser (pbl sine bestemmelser). Når kommunen stiller slike krav, utøver kommunen myndighet. Når en oppgave spesifikt er regulert på denne måten, betyr det samtidig at eier-rettighetene er innskrenket og at kommunen ikke kan stille strengere krav i kraft av sitt eierskap.

Når pbl åpner for å stille enkelte nødvendige krav, som går lengre enn kravene direkte hjemlet i pbl, men fortsatt innenfor gjeldende bestemmelser (innenfor pbl) er det fordi slike krav er viktige for å sikre at det nye ledningsnettet etableres på en slik måte at det kan knyttes på og fungere sammen med kommunens eksisterende ledningsnett. I tillegg at det tilpasses kommunens drifts- og vedlikeholdsarbeid.

Noen eksempler som kan være til hjelp:

• Kommunen som ledningseier kan ikke stille strengere krav til hovedledningen som bygges av utbyggere, enn krav som er innenfor plan- og bygningslovgivningen.
• Kommunen som ledningseier kan ikke stille strengere krav til kompetanse eller dokumentasjon enn det som kan utledes av pbl`s særskilte krav til kompetanse og dokumentasjon, når hovedledning bygges av private.
• Når arbeidet har kommet så langt som til selve tilknytningen til kommunens eksisterende hovedledning endrer forholdet seg. I og med at selve påkoblingen skjer på kommunens eiendom (den eksisterende hovedledningen), får kommunen en tilleggsrolle som eier. Når en privat person/foretak skal gjøre arbeid på andres eiendom, kreves en avtale i forkant. I denne avtalen mellom privat utbygger og kommunen som eier, kan kommunen stille forholdsmessige krav til arbeidet på selve påkoblingspunktet, for å ivareta sin egen eiendom (hovedledningen). 
  

Kommunen er eier.
Vis til Vannstandard i konkurransegrunnlaget som benyttes i anskaffelsesprosessen.

Kommunen kan være både eier og myndighet.

Når kommunen er eier og dermed ansvarlig for et utslipp;
Vis til Vannstandard i konkurransegrunnlaget som benyttes i anskaffelsesprosessen.

Når kommunen er myndighet;

• Vis til vannstandarden som beste praksis for utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse. Kravene blir ikke bindende før de tas inn i en utslippstillatelse.
• Still vilkår i utslippstillatelsen om at avløpsrenseanlegg skal etableres og driftes i samsvar med Vannstandard, for å sikre at forurensningen blir så liten som mulig. Hjemmelen for å sette vilkår finnes i forurensningsloven § 16 (vilkår).
• Vannstandard gir også eksempler på ulike vilkår for etablering og drift som kommunen kan vurdere å fastsette. Disse må vurderes i den enkelte sak og spesifiseres som vilkår i den enkelte utslippstillatelse.

Veiledning

Utslipp av forurenset avløpsvann er i utgangspunktet forbudt, men det er mulig å søke om tillatelse med tilhørende, nødvendig dokumentasjon. Er det gjennom søknad vurdert og dokumentert godt nok, og det i tillegg er forsvarlig å øke forurensningen på det aktuelle stedet for utslippet, har kommunen anledning til å si ja til økt forurensning lokalt (gi utslippstillatelse). Den som søker om tillatelse til å forurense må sørge for tilstrekkelige undersøkelser, vurderinger og dokumentasjon i den enkelte sak. Vannstandard fungerer som en retningslinje for foretak som skal gjennomføre:

• nødvendige undersøkelser og vurderinger for å komme frem til den renseløsningen som passer best på et bestemt sted
• prosjektering og detaljbeskrivelse av den enkelte renseløsningen

Ved å følge standarden vet foretakene normalt at søknaden tilfredsstiller dokumentasjon som kommunen trenger for å vurdere om det kan tillates økt forurensning. Det er viktig å være klar over at standarden kun tar for seg de helt typiske vurderingene som er et minimum i alle saker. Her må foretakene gjøre en selvstendig vurdering i den enkelte sak og supplere med det som er nødvendig av hensyn til lokale forhold.

Det er først gjennom utslippstillatelsen at vilkårene kan gjøres gjeldende. Hjemmel for dette er forurensningsloven § 16, som gir forurensningsmyndigheten mulighet å stille vilkår for utslippstillatelsen. Vilkårshjemmelen utdyper ikke innholdet i vilkårene, men beskriver eksempelvis at det kan settes vilkår om beskyttelses- og rensetiltak, eller at tillatelsen bare skal gjelde for en viss tid.

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår etter § 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre jf. forurensningsloven § 11 femte ledd.

Vilkårene må ligge innenfor formålet med forurensningsloven, som er å verne miljøet og redusere eksisterende forurensning, i tillegg til å sikre forsvarlig miljøkvalitet.

Forurensningsforskriften spesifiserer i liten grad hvordan avløpsrenseanlegg skal prosjekteres, utformes, eller driftes. Det å sørge for at avløpsrenseanlegg er prosjektert, utført og driftet i samsvar med beste praksis i vannbransjen (Vannstandard) vil derfor kunne være rettesnor for behandling av utslippstillatelsen og fornuftige vilkår, som bidrar til å redusere forurensning i størst mulig grad.

Føringer og informasjon til prosjekterende foretak bør gis på kommunens hjemmeside og i veiledning til foretakene forøvrig.

Kommunen er myndighet.
Kommunen må sette vilkår om drift i den enkelte utslippstillatelse.

De fleste kommuner vil ikke ha behov for å avvike fra standarden på permanent basis. Det
kan være spesielle tilfeller lokalt, som gjør at det er behov for å vedta lokale bestemmelser.

Det er lagt ned mye tid og ressurser for å komme frem til standardiserte krav for hele landet. Vi oppfordrer alle kommuner til å være forsiktige med å lage sine egne, lokale krav. Det bør være en god grunn til at kommunen velger å avvike fra et krav som gjelder for resten av landet.

Det finnes likevel eksempler på at det er behov for å lage permanente, lokale tilpasninger. I slike tilfeller må kommunen sikre at de har hjemmel til å stille ønsket krav. Kravet vil bli lagt inn i Vannstandard av Norsk Vann og vil kun bli synlig for den enkelte kommune.

Bruk av lokale krav er en mulighet kun for hovedledninger.